Å være radioamatør er for meg mer enn bare en hobby – det er en del av identiteten min. Det handler om nysgjerrighet, kommunikasjon, teknologi og fellesskap og tung nerding. Gjennom radioen har jeg snakket med folk på andre siden av kloden, bygget egne løsninger, og kjent den barnlige gleden over å få et signal tilbake fra “out there”.
Men i år… er det annerledes.
Vi bygger hus. Et helt nytt kapittel i livet, fullt av planlegging, praktisk arbeid, valg og (ja da) frustrasjoner. Det er spennende og givende, men det krever også all min tid og energi. Heldigvis har jeg en dyktig kone som både har tenkt ut, tgnet og planlagt mye av det som nå skjer.
Radioen? Den står pent pakket ned. Antennene er tatt ned. Radiorommet er midlertidig i dvale. Et par håndholdte VHF-radioer holder radiolivet såvidt i gang.
Og vet du hva? Det føles overraskende riktig.
Det er selvfølgelig et lite savn – jeg kjenner det når jeg hører noen snakke om et nytt bånd som åpner seg, eller når jeg ser bilder fra feltaktiviteter og følger Knuts oppdateringer i DX-kanaken på LA7Gs Slack. Og akkurat nå er det ekstra surt, for vi nærmer oss toppen av solas 11-årige syklus, og forholdene for DX er rett og slett fantastiske. Det er den typen forhold man ellers bare drømmer om – hvor signalene bærer langt, og hele verden ligger åpen på HF. Men samtidig gir det også noe å glede seg til. Jeg vet at alt ikke er over når dette året er ferdig – radioen vil fortsatt være der, og kanskje venter det fortsatt noen åpninger når jeg er tilbake.
Jeg vet at hobbyen min venter på meg. Med nye frekvenser å utforske, nye ideer å teste, og kanskje til og med en litt modifisert shack. Jeg gleder meg til å gjenoppdage radioen med nye øyne, etter å ha hatt hodet fullt av bygging og oppussing.
Noen ganger tror jeg det å ta pause faktisk gjør oss bedre rustet til å fortsette – med fornyet energi, nye perspektiver og en enda dypere kjærlighet til det vi driver med.
Har du noen gang tatt pause fra en hobby du elsker? Hvordan var det for deg?