Litt historikk: SSB som forandret alt

Vi starter med en liten omvei om SSB. John Renshaw Carson søkte om patent på SSB-modulasjon i USA allerede 1. desember 1915, og etter andre verdenskrig begynte radioamatører med seriøse eksperimenter med SSB. Denne modulasjonsformen kan ses som en form for «sparing», der hensikten er å sende mest mulig informasjon så billig og så langt som mulig.

SSB ble en enorm forandring for amatørradioen i løpet av 1900-tallet, og fikk store konsekvenser både for utstyr og for selve måten vi kommuniserer på.

Innovasjon og kommunikasjon

Store teknologiske skifter og nye modulasjonsformer er altså ikke noe nytt i hobbyen vår. Både SSB og – i dag – FT8 kan forstås som resultat av innovasjonslyst og ønsket om å få til kommunikasjon over lange avstander med lav effekt og effektiv bruk av frekvensspekteret.

Nye ting virker ofte litt skumle. Noen vil helst forby galskapen, mens andre omfavner den. Et aktuelt parallellt eksempel er dagens debatt om kunstig intelligens. Noen ønsker minst mulig endring, andre leter aktivt etter det nye. Slik er det i alle deler av livet – også blant radioamatører. Egentlig burde vi jo være både eksperimentelle og eventyrlystne. Danskene har til og med valgt å kalle foreningen sin Experimenterende Danske Radioamatører.

Utviklingen innen og bruken av nye modulasjonsformer – og særlig tilskuddet FT8/FT4 – er noe av det som virkelig fascinerer meg.

Globalt bakteppe: ClubLog og 700 millioner kontakter

Før jeg så nærmere på Norge, tok jeg utgangspunkt i tallmateriale fra ClubLog og en bloggpost fra 2021 skrevet av den engelske radioamatøren G7VJR Michael Wells. På det tidspunktet lå det over 700 millioner kontakter i ClubLog-systemet – et enormt tallgrunnlag som sier mye om den globale amatørradioaktiviteten.

I diagrammet over ser vi fordelingen mellom modulasjonsformer basert på alle QSO-er registrert i ClubLog. Her ser vi spesielt hvordan den digitale moden FT8 skyter fart etter lanseringen i 2017.

Den grønne kurven i det andre diagrammet viser FT4, som forklarer «knekkpunktet» i FT8-kurven da FT4 kom. I 2021 utgjør FT8 rundt 60 % av aktiviteten i datasettet. På 50 MHz er rundt 85 % av trafikken FT8-basert. Det er altså ikke småtteri.

Hva mener norske radioamatører?

Svar fra 213 norske radioamatører

Bakgrunnen for denne artikkelen er et foredrag jeg holdt for LA7G Gudbrandsdalsgruppa i november 2023, der jeg presenterte tall fra ClubLog om globale trender for modulasjonsformer brukt i amatørradio. I arbeidet med dette ble jeg nysgjerrig på hva andre radioamatører i Norge tenker om blant annet FT8.

Resultatet ble en liten, uhøytidelig spørreundersøkelse gjennom et anonymt Google-skjema. 213 radioamatører svarte – takk til alle sammen! Utvalget er langt fra perfekt, men stort nok til å gi noen interessante pekepinner.

Er det annerledes i Norge?

Hva mener de 213 norske radioamatørene som svarte? De fleste er trolig NRRL-medlemmer, siden lenken til undersøkelsen ble lagt ut i NRRLs Facebook-gruppe. 213 personer tilsvarer omtrent 10 % av medlemsmassen i NRRL. Utvalget er tilfeldig – det består av dem som tilfeldigvis oppdaget lenka og valgte å svare – så vi skal ikke kalle dette representativ statistikk. Men som «temperaturmåling» på hobbyen fungerer det bra.

Hvor er vi mest aktive?

88,7 % (189 personer) svarer at de er aktive på HF; 11,3 % er det ikke.

På spørsmålet «De fleste av QSO-ene mine skjer i …» fordeler svarene seg slik:

• 27,7 %: De fleste QSO-ene skjer i FT8.
• 38 %: Jeg bruker mest SSB.
• 19,2 %: Jeg bruker mest CW.
• Resten fordeler seg på andre digimodes og VHF FM.

Det betyr ikke at man kun bruker ett mode, men at flertallet av QSO-ene har en tydelig «hovedmodus».

For å se utviklingen over tid stilte jeg samme spørsmål, men med tilbakeblikk på situasjonen før 2017, altså før FT8 dukket opp:

• 55,7 % oppgir at de fleste QSO-ene da var i SSB.
• 21,6 % svarte CW.
• 11,4 % andre digimodes.
• 9,7 % oppgir VHF FM som foretrukket mode.

Vi kan lese dette som at CW-bruken holder seg relativt stabil, mens en del av SSB-trafikken ganske enkelt har flyttet over til FT8.

Bruker vi for mye FT8?

Så til det store spørsmålet: Kan det bli for mye av det gode?

På påstanden «Jeg synes for mange bruker FT8 på HF i dag» svarer:

• 49 personer ja – det er for mye FT8 på HF.
• 81 personer «Det er da fritt fram».
• 46 personer nei.
• Resten svarer «vet ikke» eller at de ikke har noen klar mening.

I tillegg svarer 49,3 % at de opplever FT8 som en berikelse for hobbyen, og 53,8 % mener FT8 er «demokratiserende» – det blir lettere å kjøre DX med lav effekt og enkle antenner. Det kan man selvfølgelig gjøre i andre modes også, men sannsynligheten for å lykkes er ofte høyere med et mode som FT8 – eller CW for dem som behersker det godt.

Eksperimenterer vi?

Hvor eksperimenterende og nytenkende er vi egentlig? På påstanden «Jeg liker å eksperimentere i hobbyen og prøve nye ting» svarer 88,3 % (188 personer) ja, mens 16 personer svarer nei.

I det neste spørsmålet snudde jeg det hele på hodet: «Jeg synes det er best med lite forandring og mener at PC og radio ikke hører sammen.» Her svarer bare 12 personer ja, mens hele 80,8 % (172 radioamatører) svarer nei.

Til slutt sier 31,3 % (65 respondenter) at de har blitt mer aktive på HF etter at FT8 kom i 2017. 58,2 % svarer nei, og resten svarer «vet ikke».

Vi er i bevegelse

Kanskje er det nettopp dette vi skal ta med oss: En merkbar andel av radioamatørene i undersøkelsen har blitt mer aktive på HF etter at FT8 kom. Det må kunne kalles positivt. Det er også blitt enklere for flere å få tak i sjeldne DX-stasjoner som nå også tilbyr kontakter via FT8 – og det med moderat utstyr.

Samtidig mener rundt 23 % at det er for mye FT8-trafikk. Kanskje vil vi etter hvert se at kurvene flater ut, etter hvert som flere finner sin egen balanse mellom FT8 og andre modulasjonsformer. Uansett er én ting tydelig: Amatørradiohobbyen er i bevegelse.

Verken pest eller paradis

For min egen del har jeg kjørt en god del FT8 de siste årene, men jeg veksler gjerne med for eksempel SSB for å kunne prate litt mer utfyllende med radioamatørene i andre enden. For meg – og sikkert mange andre – er variasjon nøkkelordet. Noen kaster seg inn i én bestemt modulasjonsform, mens andre trives best med en mangfoldig hobby.

Amatørradio er en utfordrende og spennende aktivitet. Det er fascinerende å følge med på hvordan både teknikk og modulasjonsformer utvikler seg. FT8 er verken pest eller paradis – heller et uttrykk for hobbyens iboende mulighet til eksperimentering og utvikling.

Kilder, lenker og videre lesning

• HF-spalten i Amatørradio – mer om modulasjonsformene SSB, FM og AM.
• VE3PKD: Artikkel om hvordan SSB påvirket den kalde krigen. (Lenke der du ønsker, eventuelt samme som QR-koden i papirutgaven.)
• G7VJR Michael Wells: Bloggposten om ClubLog-dataene er viktig bakteppe for denne artikkelen.
• Fullstendig resultatsamling: Oversikt over alle svarene fra spørreundersøkelsen blant norske radioamatører.