Jeg har hatt en tendens til å holde ett og annet foredrag for LA7G. Akkurat dette om nummerstasjoner presenterte jeg for gruppa i november 2023. Her følger grovt sett innholdet i en PowerPoint som bygger på en artikkel i QST. Kilden kommer til slutt.
Nummerstasjoner på HF – bak stemmene
Nummerstasjoner har fascinert kortbølgelyttere i flere tiår. På overflaten høres de ut som merkelige sendinger med tallrekker, ofte lest opp av en mekanisk stemme eller sendt som morse. Men bak de monotone stemmene ligger det som oftest noe helt annet: avansert og svært robust kryptokommunikasjon.
Denne artikkelen gir en kort innføring i hva nummerstasjoner er, noen av de mest kjente stasjonene, og hvordan du selv kan lytte på slikt via moderne, nettbaserte mottakere.
Hva er en nummerstasjon?
En nummerstasjon er typisk en AM-radiostasjon på kortbølge (HF) som sender meldinger i form av tallrekker, enten som tale eller med morsealfabetet. Frekvensene ligger som regel i HF-båndene der signalene kan nå langt ved hjelp av ionosfæren.
Kjennetegn ved nummerstasjoner:
- Sender ofte på faste frekvenser og på faste tidspunkt.
- Bruker tallsekvenser som leses opp av en menneskelig eller syntetisk stemme, eller sendes som morse.
- Kan ha kjenningsmelodier, toner eller andre faste “signaturer” før selve meldingen.
Mange av disse stasjonene antas å bruke engangsnøkler (One-Time Pad, OTP) – en form for kryptering som, når den brukes riktig, i praksis ikke kan knekkes. Slike systemer er spesielt godt egnet til diplomatisk og militær kommunikasjon, og til kommunikasjon med feltagenter eller spioner.
Berømte nummerstasjoner
De fleste nummerstasjoner ble først lagt merke til under den kalde krigen. De var ofte så konsekvente i tidsplan og sendemønster at de ble populære mål for dedikerte lyttere. Enkelte stasjoner har fått nærmest legendarisk status i kortbølgemiljøet.
The Lincolnshire Poacher
The Lincolnshire Poacher er en av de mest kjente nummerstasjonene. Den ble først identifisert på 1970-tallet, og ble særlig kjent for å spille noen toner fra den britiske folkesangen “The Lincolnshire Poacher” før hver sending. Etter kjenningsmelodien fulgte tallmeldinger.
Det antas at denne stasjonen ble drevet av britisk etterretning. Peilemålinger tydet på at senderen befant seg på Kypros, noe som passet godt med britiske militære installasjoner der.
Yosemite Sam
I 2004 dukket det opp en merkelig og kortvarig nummerstasjon som senere fikk kallenavnet “Yosemite Sam”. Den ble registrert på flere frekvenser, blant annet 3700, 4300, 6500 og 10500 kHz.
Sendingene bestod av en databurst, etterfulgt av et lydklipp med Looney Tunes–figuren Yosemite Sam som ropte. Peilemålinger pekte mot New Mexico som utsendingssted.
Noen analyser har koblet denne stasjonen til et prosjekt omtalt som et “Self-organized mobile field wireless data network”, men den eksakte bakgrunnen er fortsatt uklar. Som mye annet i nummerstasjons-verdenen er det omkranset av spekulasjoner.
UVB-76 – «The Buzzer»
En av de mest langvarige og mystiske nummerstasjonene er den russiske stasjonen kjent som UVB-76, ofte kalt “The Buzzer”. Frekvensen har vært rundt 4625 kHz, og stasjonen ble først registrert sent på 1970-tallet.
I stedet for tallsendere har UVB-76 i stor grad sendt en kontinuerlig, monoton summelyd – et slags “hum” eller buzzer-lyd – nesten døgnet rundt. Innimellom har det imidlertid kommet talebeskjeder med kallesignaler og russiske fraser.
Et eksempel er meldingen der en mannsstemme leste opp navnene Mikhail, Dmitri, Zhenya, Boris, og stasjonen tok i bruk et nytt kallesignal: MDZhB. Etter hvert er stasjonen blitt koblet til et militært anlegg ved Povarovo i Moskva oblast. Senere har kallesignalene blitt endret flere ganger, blant annet til ZhUOZ og i nyere tid til ANVF, med meldinger som “Objavlena komanda 135. KTK.”
Formålet med UVB-76 er fortsatt uoffisielt, men mye peker mot at den inngår i et militært sambandssystem.
Lytte på nummerstasjoner i dag
Du trenger ikke eget kortbølgeutstyr for å utforske nummerstasjoner. I dag finnes det en rekke nettbaserte mottakere og entusiaster som dokumenterer sendinger fra hele verden.
- Uvb-76.net – en side som samler observasjoner, opptak og informasjon spesielt om UVB-76 og relaterte stasjoner.
- Priyom.org – et omfattende prosjekt (aktivt siden rundt 2010) som kartlegger nummerstasjoner, frekvenser, tidsplaner og opptak.
- WebSDR – nettbaserte SDR-mottakere over hele verden, der du kan lytte på HF-båndene direkte i nettleseren.
- KiwiSDR – et globalt nettverk av SDR-mottakere som også gir mulighet for smalbåndslytting, spektrumsvisning og opptak.
Rundt slike nettsteder har det vokst fram et aktivt miljø, og mange av de som deltar er unge radio- og teknologiinteresserte. Kortbølge og nummerstasjoner er med andre ord langt fra “gamle dager” – det er fortsatt et levende og nysgjerrig miljø.
Teorier og spekulasjoner
Siden nummerstasjonene sjelden erkjenner sin egen eksistens, har det naturlig nok oppstått en rekke teorier om hva sendingene egentlig brukes til.
- Målesignaler: Noen mener visse stasjoner kan være knyttet til målinger av propagasjonsforhold eller teknisk testing.
- Spionkommunikasjon: Den mest utbredte teorien er at stasjonene brukes til å sende krypterte beskjeder til agenter i felt.
- Historiske dokumentasjonsprosjekter: The Conet Project (utgitt i 1997) samlet opptak av en lang rekke nummerstasjoner på CD, og har vært viktig for å bevare historien om disse mystiske signalene.
Felles for de fleste teoriene er at nummerstasjoner representerer enkel, robust og anonym kommunikasjon: En enkel kortbølgemottaker, en papirnøkkel (OTP) og du kan motta topphemmelige beskjeder uten å etterlate digitale spor.
Kilder og videre lesning
Denne artikkelen bygger på en presentasjon basert på en artikkel om nummerstasjoner i QST, november 2019, side 70–73, utgitt av ARRL (American Radio Relay League). QST er medlemsbladet til ARRL, og et flerårig medlemskap gir tilgang til både bladet og et stort arkiv av tekniske artikler og historisk stoff (pris og vilkår kan ha endret seg siden presentasjonen ble laget).
For deg som radioamatør eller kortbølgeentusiast kan det være vel verdt å utforske både QST-artikler, nettsidene nevnt over og egne lytteprosjekter på HF – enten med eget utstyr eller via nettbaserte SDR-stasjoner.
